Samtidslitteraturen spiller en nøkkelrolle i å nyansere hvordan vi minnes andre verdenskrig. I løpet av de siste tiårene har litteraturen begynt å utfordre den etablerte nasjonale grunnfortellingen om krigen. I kontrast til fokuset på heltemot og motstandskamp, åpner litteraturen nå for nye perspektiver i "minnekulturen", og blir en arena for kritisk refleksjon og bearbeidelse av fortiden. Samtidslitteraturen utforsker også overgriperens perspektiv, og det er kanskje den tidsmessige distansen til krigen som har gjort dette mulig.

Oda og Helle snakker med professor Unni Langås om etterkommerlitteratur og krigsminner, med eksempler fra Erlend Wichne, Ida Jackson og Wenche Mühleisen.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap? Disse og flere spørsmål utforskes i «Litteraturens mønstre»: en podkast om tendenser, temaer og troper i litteraturen.

Gjennom samtaler med litteraturforskere fra Universitetet i Agder (UiA) og fra andre universiteter retter litteraturstipendiatene Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien. Podkasten retter seg mot litteraturinteresserte, studenter og det litteraturvitenskapelige fagmiljøet.

Hva er egentlig litteratur? Hvorfor leser vi den? Finnes det universelle mønstre som går igjen på tvers av tid og sted? Hvorfor det er interessant å se på litteraturen i et bredere perspektiv enn bare enkeltverk og forfatterskap?

Det reflekteres rundt disse og flere spørsmål i denne sniktitten på «Litteraturens mønstre»: en podcast hvor Oda Sagebakken Slotnes og Helle Marie Vatne retter et skråblikk mot de mønstrene som har etablert seg i litteraturen – både i samtiden, og gjennom litteraturhistorien.